Standard med
kommentarer fra NSK’s dommermøtet 14.01.2004.
Opprinnelsesland: Storbritania
Helhetsinntrykk:
Cockeren skal være velbalansert og
harmonisk. Skulderhøyden er lik lengden fra manke til halerot. Hunden må
ikke virke lavstilt, ei heller høystilt og luftig. Ikke overdreven noe sted,
men moderat over det hele! Cockeren skal ha myke linjer, fin flyt, ikke
være ”kantete”. Den skal ha manke.
Vanlige feil ved helhetsinntrykket i dag er:
Feil proporsjoner, for lavstilte hunder, for lave på fronten, og grove i
skulderpartiet. Dårlig manke er en meget vanlig feil. For korte eller for
lange. Tunge, grove (lymfatiske, ”kjøttige" hunder). Mange er i dag
på den lavere siden av standarden, men likevel tyngre en ca. vekta oppgitt
i standarden, (ullen) pelsstruktur.
|
|
Hodet
og utrykk:
Edelt og renskåret ”tørt” hode. Mildt hengivent og muntert utrykk.
Cockeren skal ha parallelle linjer i hodet. Skallen er finmeislet ikke grov
eller bred. Svakt avrundet fra øre til øre, aldri flat eller overdreven
rund. (eplefasong). Kort og avfallende skalle er dessverre en alt for vanlig
feil, også på vinnende hunder.
Snuten skal ha omtrent samme lengde som skalletaket, og neseryggen plan
skal være parallelt med skalletakets plan, noe som sjelden er tilfellet.
Snutepartiet skal ha moderat bredde og dybde. Leppene skal være nokså
kvadratiske, men ikke for store brede ”slengete” eller ”kjøttige”
lepper da det kan disponere for leppefoldskatarr samt også hindre hunden når
den skal apportere. Nesebrusken skal være stor med godt utviklede nesebor.
Fargen på nesebrusken er ikke spesifisert i standarden men harmonerer med
pelsfargen. Hos enkelte lysere om vinteren, etter løpetider etc.
Øynene er runde med svalt mandelformede øyenlokks-åpning. Fargen
skal være mørk brune eller brune, ikke lyse. Hasselnøttbrun på
leverfargete hunder. Tette øyelokksrender. Det er normalt at flerfargete
hunder har rosa blinkhinne på ett eller begge øynene. Dette må ikke
forveksles med løse øyelokk.
For prominente øyne er uønsket. Likedeles et ”sorry” utrykk som oftest
henger sammen med for løse øyelokk.
Vanlige feil: for små øyne, løse øyelokk, ”sorry” utrykk.
Ørene skal være dråpeformet og ansatt på linje med øynene. Ørelæret
skal ikke være lengre enn til snutespissen. Ørelæret skal være tynt og
lett. Ørene er dekket med langt, rett og silkeaktig beheng. Ikke tykke ullne
”pong-pong baller”, noe vi ofte ser. Det er usunt for hunden og avslører
også feil(ullen) pelsstruktur.
Tenner
og bitt:
Standarden beskriver saksebitt, og normalt tannsett. Alle avvikelser fra dette
er feil og bedømmes etter alvorlighets grad i likhet med andre feil.
Bittproblemer er sjeldne og ansees ikke som noe stort problem hos engelsk
cocker i dag. Små bittfeil (for eksempel tangbitt) bør ikke sees på som mer
alvorlig enn andre eksteriør feil. Dog bør man være oppmerksom på at smal,
svak underkjeve forekommer, og at mange valper har hjørnetenner i underkjeven
som går inn i tannkjøttet. Dette blir oftest bra hos den voksne hunden. Såkalt
”hai-kjeft” forekommer hyppigere enn underbitt. Og bør naturligvis
trekkes for da dette er til plage for individet.
Hals:
Halsen skal være middels lang og muskuløs. Fin flyt over i skulder/manke er
viktig! Altså ingen markert overgang. Løs halshud ikke ønskelig. Igjen er
overdrivelser (svanehals) uønsket, for lang hals følger oftest sammen med
for lang rygg. Mange hunder har også kort og grov hals.
Front:
Skråstilte edle fintbygde skuldre. Tydelig manke, (noe som dessverre mangler
altfor ofte i dag). Forbena er rette med god rundt benstamme, likevel ikke
grove og tunge som på en clumber. Vanlige feil: steile skuldre, framskutte
skuldre, grove skuldre, sees ofte i kombinasjon med for kort hals og lang
rygg. Hunder med ”over musklet” grove skuldre mangler ofte frihet i
bevegelser, veldig korte hunder har ofte også grove skuldre og kort hals. For
kort overarm er vanlig problem på rasen.
Kropp:
Sterk kompakt, velutviklet relativt dyp brystkasse, ikke for vid eller for
trang. Kroppen er ”rund-ribbet”, men ikke tønneformet. En cocker i god
balanse sett rett ovenfra har omtrent samme bredde over skuldre og ribber, som
lårbredde (lårmusklatur). Kort bred lend.
Overlinja bør være preget av at cockeren har manke, rett rygg, og
skal være aning fallende fra lendens avslutning til krysset. Altså ikke rett
overlinje. Bidrar til rasens runde og myke helhets inntrykk.
Bakparten skal være kraftig, bred, vel rundet. Meget velutviklet og
med god muskulatur. God knevinkel, og lave haser.
Vanlige feil: for kort kryss, rett kryss, høyt ansatt hale (går rett utifra
ryggen som ønskelig på en amerikans cocker spaniel.) for lange og smale lår,
steile vinkler, eller overvinklet.
Poter:
Tykke runde kattepoter.
Feil: store, løse poter, sprikende tær.
Hale:
Ansatt noe lavere enn overlinjen og bæres som en naturlig forlengelse av
denne. Skal ikke bæres over rygglinjen. Positive halebevegelser er et av
rasens karakter-trekk. En ”død” hale avslører mangel på dette.. for høy
haleføring er en vanlig feil, forekommer hyppigere enn for lav haleføring.
Bevegelser:
Skal være effektive og jord-vinnene, også i front…!
Dårlige frambensbevegelser er den vanligste feilen med bevegelsene i dag.
Cockeren skal dekke mye mark med få steg, slik at den bruker minst mulig
energi. Den skal gi inntrykk av stor utholdenhet. Bevegelsene skal være jevne
og flytende, gi inntrykk av liten anstrengelse. Korte, raske bevegelser
”busy-movements” er dessverre alt for vanlig hos vinnende hunder, men er
helt ukorrekt for rasen. Å bevege seg fort rundt ringen, betyr ikke at
bevegelsene er riktige. De rasetypiske bevegelsene skal kunne gjenfinnes også
i langsommere tempo, som for eksempel når handleren går raskt, men ikke løper.
Såkalt ”flying- trot”, overdrevene og flygende bevegelser, forekommer også
i noen grad og er heller ikke korrekte bevegelser for en cocker.
Pels:
Standarden er klar: rett silkeaktig, ikke stri eller bølget. Fortsatt problem
med for rikelig og ullne pelser, ikke noe nytt problem, men har eksistert så
lenge som siden begynnelsen av 70 tallet. Dog er det dessverre lengre mellom
cockere med korrekt pels i dag enn for noen år siden. Ullpelser er et stort
problem. Dette lar seg nok vanskelig avdekke i utstillingssammenheng pga
dyktig trimming og gode pelspreparater som gjør pelsen mer silkeaktig. Krøllete
pelser er mer sjelden i dag og er ikke noe stort problem. Her diskuterte
dommerne en del, flere påpekte at det er vanskelig å slå ned på
overpelsede hunder, det gjøres i alt for liten grad. Det samme er tilfelle
med hard og overdreven trimming.
Farge:
Ensfarget og flerfarget, ca 20 ulike godkjente fargevarianter forekommer i
Norge. Ingen regler for tegninger etc. hos flerfargete. Hos enfargete tillates
kun hvit brystflekk. Feilfarging forekommer relativt hyppig. Dommere har ulike
praksiser her. I prinsippet er feilfarging diskvalifiserende. Fargen sobel har
blitt vanlig på rasen i Europa de senere år. Forekommer både hos ens- og
flerfargete.
|
Cocker Spanielen i dag og før
" Skal vi
forstå nåtiden, må vi vite hvordan den er blitt til." - Knut Kjeldstadli,
Norsk historiker
NSK’s
dommerkonferanse 14.01.2004.
Dette referatet er en samstilling av Kari Granass
Hansens foredrag
og av synspunkter som ble fremmet av forsamlingen underveis. Publisert i ”våre spaniels” nr 2-04.
Litt kort historikk:
I tidligere tider ble de ulike spanielrasene krysset innbyrdes, og
valper fra samme kull ofte registrert som ulike raser. De moderne Cocker-rasene slik vi
ser dem i dag er resultat av selektiv avl siden slutten av 1800-tallet. I 1879
ble Cockerens mest kjente stamfar, Obo født. Obo var en liten og lavstilt
spanielhann. Han var en sønn av en Sussex Spaniel –far, og Field Spaniel
mor. Obo’s sønn Obo II, en modersliv import la grunnlaget for rasen i USA.
Rasen har siden utviklet seg parallelt, men i svært så ulik retning i
England og USA. Begge varianter har til tross for felles opphav fjernet seg
like langt fra sin opprinnelige stamfar. Det er en misforståelse, slik
enkelte hevder, at amerikaneren har utviklet seg fra den engelske varianten av
rasen. Fram til 1936 konkurrerte rasene under ett i USA. I 1945 ble de erklært
som to forskjellige raser av den amerikanske kennelklubben.
Cocker Spaniel er nå det offisielle navnet til den
engelske
varianten i Norge (og England). I de fleste andre land har denne varianten
rasenavnet Engelsk Cocker Spaniel.
Cocker Spaniel er det offisielle navnet til den amerikanske
varianten i USA. Men den har ellers i verden rasenavnet Amerikansk Cocker
Spaniel.
Navnet cocker kommer fra det engelske woodcock (rudge). En av cockerens
fremste arbeidsoppgave var nettopp jakt på denne fuglen. Vi antar rasen har vært i Norge omtrent like lenge som den har
eksistert.
Engelsk og Amerikansk cocker er de to mest tallrike spanielrasene i
Norge i dag og benyttes først og fremst som familiehunder. Mange har sine
jaktegenskaper i god behold, og noen få benyttes til jakt også her i landet.
Rasene har stor søksiver og sterk arbeidslyst.
Adferd/ temperament og fellestrekk for cocker-rasene:
Standarene beskriver ”The Merry Cocker” . Cockeren skal være
glad! Dette gjelder selvsagt for begge cocker varianter, samt spaniels
generelt. Livlige halebevegelser når hunden er i aksjon skal være et
kjennemerke for rasene!
Gemyttet skal være vennlig og hengivent. De skal være kontaktsøkende
og lette å jobbe med. Aggressivitet er diskvalifiserende. Sky eller stressa
hunder er heller ikke ønskelig.
Begge rasene skal gi et solid, kompakt og sporty inntrykk, selv om de er
de minste av spaniel variantene, må de ikke ha miniatyr preg eller være for
finede! De skal være bygget for utholdenhet og arbeid. De er små sporty
fuglehunder, pelsen til tross.. de er apporterende hunder, som skal kunne
apportere vilt, ikke være små ”leke-aportører”. Cockere skal være
sterke og aktive hunder.
Det ble merket at den engelske cockeren har hatt/har problemer med
temperamentet. Oppdretters prioritering av temperament har ført til at rasen
kanskje står noe tilbake kvalitetmessig i Norge i dag sammenlignet med 20-25
år siden. Dette har imidlertid vært en nødvendig prioritering.
Ekstreriøre fellestrekk:
Fellestrekkene eksteriørt for
rasen er at de har en kort og kompakt kropp. Begge skal være ”rund ribbet”,
ha noe runde linjer, og de korrekte kroppsproporsjonene gir inntrykk av
omtrent lik bredde over skuldre, samt lårmuskulatur. Ribbene skal ikke være
det bredeste punktet, de må ikke gi et tønneformet eller flatribbet inntrykk.
Meget effektive, frie jordvinnende bevegelser er et krav for begge
cocker-rasene.
Eksteriørt skilles
de to rasene i dag førs og fremst m.h.t. hode og utrykk, samt overlinje,
kryss, haleansetning og pels. Rasene har i dag ofte samme type pels (feil-pels)
men trimmes forskjellig og fremstå derfor svært ulikt i utstillingsringene.
Engelsk Cocker Spaniel
|
Amerikansk Cocker Spaniel
|
|