Engelsk Cocker Spaniel

 

Les her om 
Cocker Spaniel i dag og før
 

Standard med kommentarer fra NSK’s dommermøtet 14.01.2004.

Opprinnelsesland: Storbritania

Helhetsinntrykk:

Cockeren skal være velbalansert og harmonisk. Skulderhøyden er lik lengden fra manke til halerot. Hunden må ikke virke lavstilt, ei heller høystilt og luftig. Ikke overdreven noe sted, men moderat over det hele! Cockeren skal ha myke linjer, fin flyt, ikke være ”kantete”. Den skal ha manke.

Vanlige feil ved helhetsinntrykket i dag er: 
Feil proporsjoner, for lavstilte hunder, for lave på fronten, og grove i skulderpartiet. Dårlig manke er en meget vanlig feil. For korte eller for lange. Tunge, grove (lymfatiske, ”kjøttige" hunder). Mange er i dag på den lavere siden av standarden, men likevel tyngre en ca. vekta oppgitt i standarden, (ullen) pelsstruktur.

Hodet og utrykk:
Edelt og renskåret ”tørt” hode. Mildt hengivent og muntert utrykk. Cockeren skal ha parallelle linjer i hodet. Skallen er finmeislet ikke grov eller bred. Svakt avrundet fra øre til øre, aldri flat eller overdreven rund. (eplefasong). Kort og avfallende skalle er dessverre en alt for vanlig feil, også på vinnende hunder.  
Snuten skal ha omtrent samme lengde som skalletaket, og neseryggen plan skal være parallelt med skalletakets plan, noe som sjelden er tilfellet. Snutepartiet skal ha moderat bredde og dybde. Leppene skal være nokså kvadratiske, men ikke for store brede ”slengete” eller ”kjøttige” lepper da det kan disponere for leppefoldskatarr samt også hindre hunden når den skal apportere. Nesebrusken skal være stor med godt utviklede nesebor. Fargen på nesebrusken er ikke spesifisert i standarden men harmonerer med pelsfargen. Hos enkelte lysere om vinteren, etter løpetider etc.  
Øynene er runde med svalt mandelformede øyenlokks-åpning. Fargen skal være mørk brune eller brune, ikke lyse. Hasselnøttbrun på leverfargete hunder. Tette øyelokksrender. Det er normalt at flerfargete hunder har rosa blinkhinne på ett eller begge øynene. Dette må ikke forveksles med løse øyelokk. For prominente øyne er uønsket. Likedeles et ”sorry” utrykk som oftest henger sammen med for løse øyelokk.  
Vanlige feil: for små øyne, løse øyelokk, ”sorry” utrykk.
Ørene skal være dråpeformet og ansatt på linje med øynene. Ørelæret skal ikke være lengre enn til snutespissen. Ørelæret skal være tynt og lett. Ørene er dekket med langt, rett og silkeaktig beheng. Ikke tykke ullne ”pong-pong baller”, noe vi ofte ser. Det er usunt for hunden og avslører også feil(ullen) pelsstruktur.

Tenner og bitt:
Standarden beskriver saksebitt, og normalt tannsett. Alle avvikelser fra dette er feil og bedømmes etter alvorlighets grad i likhet med andre feil. Bittproblemer er sjeldne og ansees ikke som noe stort problem hos engelsk cocker i dag. Små bittfeil (for eksempel tangbitt) bør ikke sees på som mer alvorlig enn andre eksteriør feil. Dog bør man være oppmerksom på at smal, svak underkjeve forekommer, og at mange valper har hjørnetenner i underkjeven som går inn i tannkjøttet. Dette blir oftest bra hos den voksne hunden. Såkalt ”hai-kjeft” forekommer hyppigere enn underbitt. Og bør naturligvis trekkes for da dette er til plage for individet.

Hals: 
Halsen skal være middels lang og muskuløs. Fin flyt over i skulder/manke er viktig! Altså ingen markert overgang. Løs halshud ikke ønskelig. Igjen er overdrivelser (svanehals) uønsket, for lang hals følger oftest sammen med for lang rygg. Mange hunder har også kort og grov hals.

Front:
Skråstilte edle fintbygde skuldre. Tydelig manke, (noe som dessverre mangler altfor ofte i dag). Forbena er rette med god rundt benstamme, likevel ikke grove og tunge som på en clumber. Vanlige feil: steile skuldre, framskutte skuldre, grove skuldre, sees ofte i kombinasjon med for kort hals og lang rygg. Hunder med ”over musklet” grove skuldre mangler ofte frihet i bevegelser, veldig korte hunder har ofte også grove skuldre og kort hals. For kort overarm er vanlig problem på rasen.

Kropp:
Sterk kompakt, velutviklet relativt dyp brystkasse, ikke for vid eller for trang. Kroppen er ”rund-ribbet”, men ikke tønneformet. En cocker i god balanse sett rett ovenfra har omtrent samme bredde over skuldre og ribber, som lårbredde (lårmusklatur). Kort bred lend.
Overlinja bør være preget av at cockeren har manke, rett rygg, og skal være aning fallende fra lendens avslutning til krysset. Altså ikke rett overlinje. Bidrar til rasens runde og myke helhets inntrykk.
Bakparten skal være kraftig, bred, vel rundet. Meget velutviklet og med god muskulatur. God knevinkel, og lave haser.
Vanlige feil: for kort kryss, rett kryss, høyt ansatt hale (går rett utifra ryggen som ønskelig på en amerikans cocker spaniel.) for lange og smale lår, steile vinkler, eller overvinklet.

Poter: 
Tykke runde kattepoter. Feil: store, løse poter, sprikende tær.

Hale: 
Ansatt noe lavere enn overlinjen og bæres som en naturlig forlengelse av denne. Skal ikke bæres over rygglinjen. Positive halebevegelser er et av rasens karakter-trekk. En ”død” hale avslører mangel på dette.. for høy haleføring er en vanlig feil, forekommer hyppigere enn for lav haleføring.

Bevegelser:
Skal være effektive og jord-vinnene, også i front…!
Dårlige frambensbevegelser er den vanligste feilen med bevegelsene i dag. Cockeren skal dekke mye mark med få steg, slik at den bruker minst mulig energi. Den skal gi inntrykk av stor utholdenhet. Bevegelsene skal være jevne og flytende, gi inntrykk av liten anstrengelse. Korte, raske bevegelser ”busy-movements” er dessverre alt for vanlig hos vinnende hunder, men er helt ukorrekt for rasen. Å bevege seg fort rundt ringen, betyr ikke at bevegelsene er riktige. De rasetypiske bevegelsene skal kunne gjenfinnes også i langsommere tempo, som for eksempel når handleren går raskt, men ikke løper. Såkalt ”flying- trot”, overdrevene og flygende bevegelser, forekommer også i noen grad og er heller ikke korrekte bevegelser for en cocker.

Pels:
Standarden er klar: rett silkeaktig, ikke stri eller bølget. Fortsatt problem med for rikelig og ullne pelser, ikke noe nytt problem, men har eksistert så lenge som siden begynnelsen av 70 tallet. Dog er det dessverre lengre mellom cockere med korrekt pels i dag enn for noen år siden. Ullpelser er et stort problem. Dette lar seg nok vanskelig avdekke i utstillingssammenheng pga dyktig trimming og gode pelspreparater som gjør pelsen mer silkeaktig. Krøllete pelser er mer sjelden i dag og er ikke noe stort problem. Her diskuterte dommerne en del, flere påpekte at det er vanskelig å slå ned på overpelsede hunder, det gjøres i alt for liten grad. Det samme er tilfelle med hard og overdreven trimming.

Farge:
Ensfarget og flerfarget, ca 20 ulike godkjente fargevarianter forekommer i Norge. Ingen regler for tegninger etc. hos flerfargete. Hos enfargete tillates kun hvit brystflekk. Feilfarging forekommer relativt hyppig. Dommere har ulike praksiser her. I prinsippet er feilfarging diskvalifiserende. Fargen sobel har blitt vanlig på rasen i Europa de senere år. Forekommer både hos ens- og flerfargete.

Cocker Spanielen i dag og før

" Skal vi forstå nåtiden, må vi vite hvordan den er blitt til." - Knut Kjeldstadli, Norsk historiker

NSK’s dommerkonferanse 14.01.2004. 
Dette referatet er en samstilling av Kari Granass Hansens foredrag 
og av synspunkter som ble fremmet av forsamlingen underveis.  Publisert i ”våre spaniels” nr 2-04.

Litt kort historikk:

I tidligere tider ble de ulike spanielrasene krysset innbyrdes, og valper fra samme kull ofte registrert som ulike raser. De moderne Cocker-rasene slik vi ser dem i dag er resultat av selektiv avl siden slutten av 1800-tallet. I 1879 ble Cockerens mest kjente stamfar, Obo født. Obo var en liten og lavstilt spanielhann. Han var en sønn av en Sussex Spaniel –far, og Field Spaniel mor. Obo’s sønn Obo II, en modersliv import la grunnlaget for rasen i USA.

 

Rasen har siden utviklet seg parallelt, men i svært så ulik retning i England og USA. Begge varianter har til tross for felles opphav fjernet seg like langt fra sin opprinnelige stamfar. Det er en misforståelse, slik enkelte hevder, at amerikaneren har utviklet seg fra den engelske varianten av rasen. Fram til 1936 konkurrerte rasene under ett i USA. I 1945 ble de erklært som to forskjellige raser av den amerikanske kennelklubben.

Cocker Spaniel er nå det offisielle navnet til den engelske varianten i Norge (og England). I de fleste andre land har denne varianten rasenavnet Engelsk Cocker Spaniel. Cocker Spaniel er det offisielle navnet til den amerikanske varianten i USA. Men den har ellers i verden rasenavnet Amerikansk Cocker Spaniel.

Navnet cocker kommer fra det engelske woodcock (rudge). En av cockerens fremste arbeidsoppgave var nettopp jakt på denne fuglen. Vi antar rasen har vært i Norge omtrent like lenge som den har eksistert. Engelsk og Amerikansk cocker er de to mest tallrike spanielrasene i Norge i dag og benyttes først og fremst som familiehunder. Mange har sine jaktegenskaper i god behold, og noen få benyttes til jakt også her i landet. Rasene har stor søksiver og sterk arbeidslyst.

Adferd/ temperament og fellestrekk for cocker-rasene:

Standarene beskriver ”The Merry Cocker” . Cockeren skal være glad! Dette gjelder selvsagt for begge cocker varianter, samt spaniels generelt. Livlige halebevegelser når hunden er i aksjon skal være et kjennemerke for rasene! Gemyttet skal være vennlig og hengivent. De skal være kontaktsøkende og lette å jobbe med. Aggressivitet er diskvalifiserende. Sky eller stressa hunder er heller ikke ønskelig.

Begge rasene skal gi et solid, kompakt og sporty inntrykk, selv om de er de minste av spaniel variantene, må de ikke ha miniatyr preg eller være for finede! De skal være bygget for utholdenhet og arbeid. De er små sporty fuglehunder, pelsen til tross.. de er apporterende hunder, som skal kunne apportere vilt, ikke være små ”leke-aportører”. Cockere skal være sterke og aktive hunder. Det ble merket at den engelske cockeren har hatt/har problemer med temperamentet. Oppdretters prioritering av temperament har ført til at rasen kanskje står noe tilbake kvalitetmessig i Norge i dag sammenlignet med 20-25 år siden. Dette har imidlertid vært en nødvendig prioritering.

Ekstreriøre fellestrekk:

Fellestrekkene eksteriørt for rasen er at de har en kort og kompakt kropp. Begge skal være ”rund ribbet”, ha noe runde linjer, og de korrekte kroppsproporsjonene gir inntrykk av omtrent lik bredde over skuldre, samt lårmuskulatur. Ribbene skal ikke være det bredeste punktet, de må ikke gi et tønneformet eller flatribbet inntrykk. Meget effektive, frie jordvinnende bevegelser er et krav for begge cocker-rasene.

Eksteriørt skilles de to rasene i dag førs og fremst m.h.t. hode og utrykk, samt overlinje, kryss, haleansetning og pels. Rasene har i dag ofte samme type pels (feil-pels) men trimmes forskjellig og fremstå derfor svært ulikt i utstillingsringene.

 

 Engelsk Cocker Spaniel  
Amerikansk Cocker Spaniel


 


Copyright © StarwingDesign*~
*
KENNEL VILLABRIS *