Bedlington Terrier 

Les her om 
Bedlington i dag og før  

Helhetsinntrykk: 
Grasiøs, smidig og muskuløs, verken spinkel eller grov. 
Hele hodet pære-eller kileformet, uttrykket mildt og vennlig. 

Atferd/Temperament: 
Livlig og sporty, full av selvtillit. 
Intelligent familiehund med et sterkt sportslig instinkt. 
Godt gemytt, hengiven, verdig, ikke sky eller nervøs. 
Vanligvis mild men full av mot når den blir provosert.

Hode: Dekket med rikelig silkeaktig hårtopp som skal være nesten hvit. 
Skalle: Smal, men dyp pg avrundet. Stopp: Ikke stopp; Linjen fra nakkeknøl til snutespiss rett og ubrutt.
Nesebrusk: Sort hos blå og blå ? og tanfargete hunder, brun hos lever ? og sandfargete hunder. Store og godt markerte nesebor. 
Snuteparti: Godt utfylt under øynene. 
Lepper: Stramme, uten leppefold. 
Kjever/tenner: Lang og avsmalende kjeve. Store og sterke tenner. Saksebitt. Tennene skal sitte rett i kjeven. 
Øyne: Små, klare og dyptliggende. Idealøynene fremstår som trekantede. Blå hunner mørke øyne; blå ? og tanfargete lysere øyne med ravfarget lød; lever ? og sandfargete lys hasselnøttfargete øyne. 
Ører: Moderat store, avlange, lavt ansatte, hengende flatt inntil kinnene. Tynne og bløte, dekket med kort fint hår med en frynse av nesten hvitt silkeaktig hår på spissen. 
Hals: Lang, dyp fra ansatsen, smalnende mot hodet uten tendens til løs halshud. Halsen løftes godt opp fra skuldrene, hodet bæres temmelig høyt.

Forlemmer
Helhetsinntrykk: Rette, større innbyrdes avstand ved brystet enn ved potene. 
Skulder: Flate og skråstilte. Mellomhånd: Lang og lett skråstilt uten svakhet. 
Poter: Lange harepoter med tykke og godt tilsluttede tredeputer. 
Kropp: Muskuløs og tydelig fleksibel. Kroppen noe lengre enn mankehøyden. 
Overlinje: En naturlig lendebue. 
Lend: Hvelvet med buens topp midt på lenden. 
Bryst: Dypt og ganske bredt. Rekker til albuene. Flate ribbein. 
Underlinje/buk: Hvelvet lend gir en markert opptrukket buklinje. 
Hale: Middels lang, tykk ved roten, avsmalende mot spissen og elegant buet. Lavt ansatt, må aldri bæres over ryggen.

Baklemmer: 
Helhetsinntrykk: Muskuløse, moderat lange, synes lengre enn forbena. 
Haser: Kraftige, lavt ansatte, verken inn- eller utoverdreide. 
Poter: Lange harepoter med tykke og godt sluttede tredeputer. 
Bevegelser: Skal kunne galoppere i høyt tempo, utseendet skal vise at den er i stand til det. Meget særpregete bevegelser, temmelig dansende, lette og fjærende i langsomt tempo, lett rullende i fullt trav.

Pels: 
Hårlag: Meget særpreget. Tykk og linaktig, ikke stri, står godt ut fra huden. Tydelig tendens til å tvinne seg. Spesielt på hode og snuteparti. 
Farge: Blå; lever eller sandfarget med eller uten tanfarge. Mørkt pigment bør oppmuntres. 
Størrelse og vekt: Mankehøyde: ca. 41 cm En liten variasjon tillates, lavere for tisper og høyere for hannhunder. Vekt: Mellom 8,2 og 10, 4 kg.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres. 

Hannhunder skal ha to normalt utiklede testikler på normal plass.

Historie om Bedligton terrieren

Rasen stammer fra England, Northumnerland. Bedlington Terrieren ble avlet fram av smeder og Gruvearbeidere i England på slutten av 1700 tallet. Arbeiderne hadde ikke råd til å ha så mange hunder og avlet derfor fram en en hund som var så mangfoldig som mulig. En hund de kunne bruke på jakt etter rev, grevling, hare og som også kunne holde rotter og mus unna hus og hjem. Hunden måtte ikke være for kortbeint om den skulle greie å jage kanin, og den måtte ha mot og stridslyst. De krysset ulike lokale terriere med såkalt Luchertyper (en type jakthund). 

Den første Bedlington Terrieren ble født i 1825 i byen Bedlington i England. Han fikk navnet Young Piper (bildet under til venstre) og ble eid av Mr Joseph Ainsley. Piper ble til ved at Ainsley krysset to av hans egne hunder. Disse to hundene er stamforeldrene til dagens Bedlington. Bedlington Terrier (til venstre på bildet under) og Dandie Dinmondt Terrier (til høyre på bildet under) har nær forbindelse med hverandre. Disse to rasene menes å ha samme opphav, det er skrevet at det ble født valper av begge de to rasene i et og samme kull. De to rasene ble så splittet og man antar at Bedlington ble krysset med Bullterrier. Rasen fikk i en periode navnet Rothbury Terrier og hadde et temmelig skarpt gemytt. Rothburyen ble benyttet i hundekamper. 
 

 

Bedlington Terrieren er en glad og artig hund (På bildet Toolbox Lifesaver)

De liker å være med eieren på tur (På bildet Toolbox Lifesaver)

Den første rasebeskrivelsen ble skrevet omkring 1870 Til å begynne med var rasen kortbeint, strihåret og temmelig mørk i fargen. Senere ble det avlet inn såkalte Vinthunder, som førte til at rasen fikk buet rygg og et mye mildere gemytt, slik vi kjenner rasen i dag. De finnes ennå en liten gruppe av Bedlington som brukes til jakt, disse typene holdes i England og kalles Working Bedlington.